MIN FØRSTE DAG PÅ STRANDEN I LESVOS:

Tankene surrer rundt i hodet og følelsene mine er som en vill okseflokk i hjerte mitt. Hjerte mitt brister og øynene fylles med tårer. Var ikke forbredt på dette. Jeg viste det ville bli tøft, at tårer ville trille og at det ville bli verre enn jeg kunne forestille meg. Men dette.......det er ille. Det er umulig å forbrede seg på hva som vil møte deg når man reiser ned for å hjelpe til. Man er vant med livet her hjemme og tror man vet hva som venter. Tro meg......det gjør du ikke.

Dagen idag har blitt brukt til å få kontroll på alle inntrykk og følelser. Det har vært mye tårer og frustrasjon. Nå må jeg få kontroll over meg selv, endre fokus og gå inn i en rolle som gir hjelp, støtte og medmenneskelighet. Tårene får komme når jeg er alene. Disse menneskene fortjener å bli tatt i mot av noen som kan gi dem styrke til å klare den tunge veien videre.